Nordmarka - (OFA)

Prøv fiskelykken i Nordmarka. Se fisketips her! Fiskekortet gjelder for alle Oslomarka Fiskeadministrasjons områder.

Arter

  • Innlandsfiske
  • Ørret
  • Gjedde
  • Abbor
  • Røye
  • Lake
  • Sik

Kjøp fiskekort her

INVITER PÅ TUR! Del på

Om oss

Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) er et forvaltningsorgan, stiftet for å forvalte grunneiernes fiskerett i Osloregionen. OFA består av foreninger av sportsfiskere i Oslo og omliggende distrikter som er åpne for alle og er tilsluttet NJFF.

www.ofa.no

 

Kontakt oss

Oslomarkas Fiskeadministrasjon

40006768

ofafiske@ofa.no

Lenker på denne siden

  • Ingen lenker

Fiskekvoter

Det er ingen kvotebegrensninger på dette tilbudet.

Mer detaljert beskrivelse

Fisketips for deg som vil på tur i Nordmarka

 

Sørkedalen

Det finnes ørret i både Ringerikstjern og Strømsdammen. Begge ligger lett tilgjengelig – spesielt Strømsdammen der det er grusvei helt frem og fint tilrettelagt for familieturer. Ellers er det enklest å komme seg inn via Sørkedalen skole og videre opp til Finnerud. Det er stort sett ørret i alle vann. Flotte campingmuligheter, og spesielt Abbortjern ved Bjørnsjøen og Øyvatnet er veldig idylliske. Begge huser ørret av fin kvalitet. Det er også mange fine fiske og rasteplasser ved Fyllingene. Her finnes det også ørret av grovt kaliber, selv om det krever en del innsats. Ørret på 3,5 kilo ble tatt på isen i 2018 i Vestre Fyllingen. Bjørnsjøen er enklest å fiske med båt eller kano. Utleie av kano på både Kikut og Bjørnholt. Fine plasser på Kutangen og øyene. Nordmarksrekorden på sportsfiskeutstyr er på snaue 7 kg og ble tatt der hvor Hakkloelva renner inn i Bjørnsjøen. Elva er fine å fiske helt opp til demningen på Hakkloa, men husk fredningen til høsten. Bjørnsjøen og Fortjern henger sammen og huser de samme artene. Det er røye og sik i begge vannene.

Hakkloa er et annet vann som er enklest å fiske med båt eller kano, men det er absolutt mulig å få fisk fra land. Mye vaking spesielt på vestsiden. Hakkloa huser røye og sik i tillegg til ørret og abbor. I kartboka finnes det nærmere beskrivelse av røyevarpene i alle vann.

Åsen bak Kikut huser en rekke fine mellomstore og små vann. Her tas det til tider riktig flott fisk. Veldig fint for overnattingsturer, da bakkene helt fram kan være seige. Kort avstand mellom vannene gjør det enkelt å forflytte seg mellom vannene. I tillegg finnes det flere små vann og tjern opp mot Heikampen. Merk at det er størstemålsbegrensning i Langsmaltjern og Kveldsrotjern.

 

Tryvann

Her finnes det mange veier inn, og her kan man ta T-banen somtrent til strandkanten. Muligheter fra Frognerseteren, Midtstuen, Maridalen ved Hammern eller Sørkedalen fra Wyllerløypa. Flotte fluefiskemuligheter i Åklungene. Prøvefiske de siste sesongene viser at det er flott ørret både her og i Skjennungen og Blankvann spesielt. K-faktor ligger gjerne godt over 1 og med flott kjøttfarge. Alle prøvefiskeresultater er publisert på Facebook.

I tillegg finnes det mange fine tjern som huser bra med fisk. Dette er et område med mye turgåere, men det er fremdeles å finne seg sin egen lille perle. Ta gjerne med barna ut og prøv Aurtjernet ved Skjærsjøen eller Lortkulpen ved Lille Åklungen. Begge vann ligger enkelt til langs veien og begge huser masse ørret. Ikke så nøye med minstemålet her – ta med hjem og nyt. Store Tryvann og Skomakertjern er også vann med fin snittstørrelse på ørreten.

 

Litt mer om Åklungene:

Store Åklungen ligger sørøst for Ullevålseter. Her starter det lille vassdraget som kalles Sognsvannvassdraget. Vannet er lite, og sett i forhold til størrelsen svært dypt, hele 33 meter.

Store Åklungen er et godt fiskevann. Særlig er det ørretfiske som gir gode fangster. Det finnes mye ørret mellom 300 og 600 gram, og det er mange av dem som blir tatt i mørket utover høsten på markfiske (harving). Vannet ligger både lett tilgjengelig, har noen gode kasteplasser og en fin ørretbestand, så det er egentlig ikke så rart at det fiskes en del. Abborbestanden er vanlig markasize. Utløpet av vannet er regulert med et par meter høye steindemninger i sørenden. Vannet som dreneres ut renner i en liten bekk inn i Lille Åklungen.

 

Lille Åklungen er smalt og langstrakt med bestander av ørret og abbor, men vannet har gjennom de senere år vært utsatt for store nedtappinger på grunn av utbedringer. Det foreligger derfor få fiskerapporter herfra de siste årene, men et prøvefiske et par år tilbake viste at ørreten i vannet var i god kondisjon og hadde fin kjøttkvalitet. Abborbestanden går for å være i største laget, men mye forholdsvis småvokst fisk.

 

 

Vann i Nordmarka øst

 

Siste halvdel av mai er ofte en av de fiskemessig beste periodene sørøst i Nordmarka.

Fra Movann togstasjon venter fem kilometer med jevn stigning til fots eller på sykkel, men vel oppe er det flott terreng og ikke minst flere gode fiskevann som ligger tett.

Opp bakkene passerer du flere småputter inneholdende ørret. Disse får utsatt noen ørretindivider år om annet. Både Damputtene, Masteputten og det ville Svartvann inneholder fin fisk. De førstnevnte kun ørret, mens det også finnes horder av småabbor i Svartvann.

 

Finntjern er det første tjernet av litt størrelse, og ligger inntil veien et par hundre meter nedenfor veistubben opp til Tømte. Tjernet var før i tiden et flott ørretvann og i 1950 ble flueklassen i OFAs fiskekonkurranse vunnet med en ørret fra Finntjern på 1300 gram. Også i de senere år har det blitt tatt kilosørret her, men det er nok langt mellom dem. Tjernet er likevel flott i dag også, men kanskje mest på grunn av den naturskjønne beliggenheten. Produktiviteten er nok noe stor. Det medfører at tjernet huser mye småfallen ørret. I tillegg yrer det av småvokst abbor. For barnefamilier er derimot tjernet ypperlig med fine teltplasser og fisk som biter døgnet rundt. Et fint tjern å lære fiskets hemmeligheter og oppleve fiskets spenning. Er du ute etter større individer er det sikrest å dra videre.

 

Kalvsjøen ligger nord for veien som går mellom Liggeren og Tømte. Et ganske bankers vann å komme i kontakt med pen ørret. Her og fra Autjerna lenger øst har det østre Nordmarksvassdraget sin begynnelse. I sør er vannet smalt og ligger i en kløft, og det er forunderlig å tenke på hvordan det kan ha sett ut her før vannet ble demmet opp i 1889. Etter oppdemmingen har Kalvsjøen et sjøareal på 0.164 km² og magasinet er på 0.330 mill. m³. Vannet er også utrolig dypt enkelte steder, med en maksdybde på hele 52 meter, rett nordøst for det smale sundet. I nord vier det seg ut, og det er i nordenden demningen ligger. Og skal du fiske her er nettopp den nordre delen å foretrekke. Men også helt sør, i vannets kortende, er det en fin fiskeplass, men breddene langs sørsiden av vannet, fram til sundet, er vanskelig tilgjengelige. Fint er det at det er åpnet for bruk av bellyboat i vannet. I Kalvsjøen begynner ørreten å vake rett etter isgang, og den svømmer nå inn på grunnene. Konsentrer deg om vikene i den nordre delen på dagtid. Vika på østsiden, der bekken fra Aurtjerna renner ned, huser garantert fisk. Når kvelden siger på og vannflaten roer seg, er det lurt å forflytte seg til området rundt demningen. Nå trekker ørret inn på grunnene foran demningen, i vika nordøst for demningen og langs odden. Ørreten oppnår fin størrelse med vanlig lengde fra 30 til 43 centimeter og vekt mellom 250 og 750 gram. Større ørret finnes, men er vanskeligere å komme i kontakt med. Fisken er generelt noe magrere enn i andre vann i området, til gjengjeld er det mye av den, og mange individer har delikat rødt fiskekjøtt. Verdt å nevne er vannets abborbestand. Du vil få mer ørret enn abbor i Kalvsjøen, men får du en abbor er den som regel fin. Mellom 300 gram og halvkiloen er ikke uvanlig. Som fluevann er området rundt demningen, hvor det er fine vadeforhold, og langsmed den lange odden fine steder med muligheter for baksleng. Som sluk, spinner og markvann er forholdene meget bra.

 

Aurtjerna ligger øst for Kalvsjøen, som er opprinnelsen til det østre nordmarksvassdraget. Her er det kun ørret, feit og fin. Fisk mellom 250 og 600 gram er vanlig. Tjerna er mye besøkt av fluefiskere som verdsetter faste partier med myrtorv og vakende fisk. Det er ofte godt bitt på formiddag og tidlig ettermiddag, hvor det så dabber av mot kvelden. Om du treffer på klekkinger av vingemaur, vil du garantert ha et spennende fiske. Ønsker du å være alene er hverdagene absolutt å foretrekke.

 

Store Gørja ligger nord for Kalvsjøen, og har et sjøareal på 0.176 km² og et magasin på 0.340 mill. m³. Demningen nordvest i vannet er en av få gjenværende såkalte steinkistedammer i Marka, bygget så sent som i 1929 og restaurert i 1995.

Vannet karakteriseres med mange viker og små og store odder. Særlig vikene og breddene sør i vannet er gode plasser. Sørsiden ligger alltid i le ved vind sørfra, men 20 - 30 meter ut på vannet tar vinden tak og lager krusninger. I overgangen mellom det blanke vannet og krusningene, vandrer mye ørret og snapper insekter. Utenfor innoset, der bekken fra Kalvsjøen renner ut, blir det om våren raskt åpent vann. Er våren sen kan dette stedet være redningen. Helt sørvest i vannet, der en rødmerket skiløype kommer ut, finnes ei vik med fine flytetorver og mye pen ørret. Også utsiden av vika, utenfor leirplassen, rommer sulten ørret. Store Gørja har en utpreget stor odde. Blåser det kald nordavind er stedet utsatt, men under rolige forhold patruljerer ørreten langsmed bergveggene og plukker insekter som faller i vannet. Hele vestsiden har bevokste bredder med fine kasteplasser innimellom, og langs land, gjerne under tunge trær, står det som regel pen ørret. Østsiden er mer kupert, fjellskrentene står tettere og det er dypere. Ørreten er noe feitere enn sine søsken i Kalvsjøen, lengden omtrent den samme. Også abboren oppnår pen størrelse. Store Gørja har noen uker senere klekkinger av både vingemaur og vulgata. Gørjehytta som ligger i nordenden av vannet like ved demningen, disponeres av OFA-folk og har åpnet som serveringssted på store utfartsdager. Her er det mulig å få seg en matbit og slå av en fiskeprat.

       

Lille Gørja er lillebroren til Store Gørja og ligger nordvest for denne. Lille Gørja har en demning bygget i 1889 og har et sjøareal på 0.119 km² og et magasin på 0.190 mill. m³. Vannet er grunt, ligger inntil grusvei og er lett tilgjengelig. Vannet er hjem for abbor og ørret. Ørreten er ofte feit og fin eller tynn og mager, en merkelig kombinasjon. Omtrent midt på østsiden har vannet en knekk, eller mer en liten bukt. På nordsiden av denne strekker nærmest et svaberg ut i vannet. Ved å legge markduppen, sluken eller flua rett ut og i vifteform inn i bukta, bør du ha reelle sjanser for napp. På veisiden er det flere flotte leirplasser, godt kamuflert fra veien, og ikke sjelden er det ivrige overnattingsgjester her. I innoset, sørøst i vannet, kan det ved høy vannføring stå fin ørret. Også kulpene på andre siden av brua, kan tid om annen by på en overraskelse. Vannet har gode vademuligheter og generelt gode forhold for fluefiske. Lille Gørja ligger vindutsatt til og blir derfor et anbefalt vann når vinden farer med var hånd over Marka. Lille Gørja har et lite fossefall som renner ned i Gørjefløyta, et vedheng til Helgeren. Dette er en av de viktige gyteområdene i vannet og for stamfisket i Oslomarka.

 

Helgeren er et stort vann i åpent terreng, og vinden får godt tak. Sjøarealet er på 1.879 km² og magasinet 14.060 mill m³. Vannet huser kanskje de største ørretene som finnes i Nordmarka. Ørret på 6,3 kilo ble tatt på dorging med wobbler for noen år siden, og det er dorging som gjelder om man skal ha et berettiget håp om å komme i kontakt med storørretene i vannet. En stor, fristende wobbler eller skjesluk er resepten. Dorgefisket er som regel best fra slutten av mai til slutten av juni, og også senhøstes når det såkalte sprangsjiktet utlignes, som gjør at dypsvømmende storørret beveger seg høyere i vannlagene og følgelig blir lettere å komme i kontakt med. Vannet har også en annen spesiell attraksjon. Det finnes nemlig et liten bestand av splake. Splake er en krysning av bekkerøye og canadarøye, og man har lenge trodd at disse var sterile, men gjenfangster av mindre fisk vitner om at den klarer å reprodusere. Splaken kan også bli virkelig stor, og det er tatt eksemplarer på over 4 kilo fra kano. Brannodden stikker ut vest for Gørjefløyta og er en mye brukt leirplass. I nord ligger Sølvvika hvor vannet kommer via en tunnel fra Trehørningen. Nedenfor demningen i sørenden som ble bygget i 1889 har den korte elvestrekningen ned i Myrtjern et fall på 19 meter.

 

Myrtjern er et smalt vann som ligger dypt og mørkt i terrenget. Tjernets vannstand går opp og ned som en jojo, avhengig av utslippet fra demningen i Helgeren. Ørretbestanden er stor, men enkelte pene finnes. Det skal også være mulig å få røye i vannet, selv om det er lenge siden forrige røyerapport forelå. I sørenden finnes en steinkistedam før myrtjernselva forsvinner ned i en trang kløft som faller jevnt ned til Myrtjernshelvete, en foss med et samlet fall på over 30 meter. Når man vet at dette var en fløtningselv, er det ikke rart at fossen har fått dette navnet. Elva formelig koker av småørret

 

Myrtjernselva renner ut i Gåslungen, et vann med litt for mye ørret og abbor, men enkelte kan oppnå flott størrelse og en del fiskere finner veien hit. Inn i Gåslungen renner også den bratte elva fra Rottungen, et vann som nærmest er delt i to ved det smale sundet inn til Rottungrumpa.

 

Rottungen er mest kjent for sine eventyrlige vespertinaklekkinger, altså den lille myrdøgnflua. Fra slutten av mai og et par uker fremover, kan man virkelig oppleve Rottungen på sitt fiskemessig beste. Ørreter opp mot kiloen er da mulig å få. Abborbestanden er på det jevne. Demningen i Rottungen ble for øvrig bygget i 1881.

 

Rypetjern ligger rett sør med bekkeforbindelse til Rottungen. Tjernet er et typisk myrtjern, populært for flueentusiaster og innehar ørret av mer enn en parentes i dagboken. Tjernet er fra 2012 et rent fluevann. Tidligere var det en bestand av dvergmalle her, men ingen gjenfangster på mange år tyder på at arten har ikke lengre finnes her.

 

Gåslungen renner ned i Øyungen, ett fall på kun 4 meter. Øyungen ligger et par km opp fra parkeringsplassen ved Skar, og er derfor et hyppig benyttet fiskevann. Men det er ikke bare på grunn av nærheten av det er mange fiskere. For det finnes både stor ørret, abbor og sik her, samt fine røyer opp mot halvkiloen. Mange av røyene blir tatt rett før islegging med langstang og røyeblink fra Prekestolen på nordøstsiden av vannet. Når vannet er islagt er fine røyevarp tilgjengelig ute ved øyene. Øyungen har også godkjent bålplass og fine bademuligheter. Det er også mulighet å komme seg utpå med kano eller flytering, og OFA har en flott båt til utlån for den som ønsker. Øyungsdammen ble bygget i 1916. Skarselva fører vannet videre fra Øyungen gjennom Maridalen via Dausjøen før den ender i Oslos drikkevann - Maridalsvannet.

På høyden mellom Aurtjerna og Store Svarttjern, ligger ett av to Manntjern i Nordmarka.

 

Manntjern er en naturperle, der en høyrygget øy i midten omringes av vann. Det går greit å balansere over til øya og fiskemulighetene er derfor særdeles gode. Tjernet ligger i en liten gryte og på vestsiden har det rast ei steinur ut i vannet. Her forsvinner sola raskt om kvelden. Om du kaster med sluk eller spinner langsmed de store steinblokkene kan du risikere å kjenne reale hugg fra pen ørret. I tillegg er det fine kasteplasser på østsiden. Tjernet har en fin ørretbestand, noe en fluefisket kubbe på 1500 gram noen år tilbake vitner om. Abborbestanden er altfor stor, og det blir mange småabbor mellom hver ørret du drar på land.

 

Vestre Liggertjernet er en liten putt som nesten aldri nevnes, men som alle haster forbi inn til andre vann i området. Vannet ligger kloss inntil veien, ser fisketomt ut og er veldig grunt. Utover sommeren gror det i tillegg igjen, men i denne putten ble det for få år siden tatt en ørret på kiloen. Enkelte abborer har også tilhold i denne sumpen.

 

Den knøttlille Fallgardsputten er også verdt å nevne. Putten huser en fin ørretbestand. Ørret mellom 200 og 300 gram er vanlig. Putten fordrer at det ikke rovfiskes. Ta en ørret over minstemålet og vær fornøyd. Putten er en såkalt ”bankboks”, hvor det ofte står en bitevillig krabat. Det gjelder bare å ha den rette nøkkelen. Putten er ypperlig for fluefiske.

Noe lenger øst ligger vassdraget fra Holmetjern til Ørfiske, som er full av ørret fra minstemålet og opp mot kiloen. Langedalsvann og tidvis Fløyta er sikre steder for ørretfangst, selv om fisken er mer småfallen. Holmetjern og Ørfiske inneholder de største fiskene, og enkelte ørreter i Ørfiske kan bli virkelig store, men mest vanlig er ørret mellom 2-400 gram. Ørfiske betyr "vannet med det rike fiske", og i 2003 ble en ørret på 2,3 kilo tatt på sluk.

 

I første halvdel av juni bør Hakadal og Elnes togstasjon være et naturlig utgangspunkt. Vann som Øvre- og Nedre Øyvann, Elvann, Langvann, Smalvann, Måsjøene og Nordvann bør nå avlegges et besøk. Alle vann med bestander av pen abbor og ørret, Elvann, Langvann og Nordvann også med en bestand av fin røye. Som vann ellers i Oslomarka varierer størrelsen på fisken, men i Øvre og Nedre Øyvann og Smalvann er det lettere å få ørret enn i Elvann og Nordvann. Ørreten i sistnevnte er til gjengjeld generelt større og fisk på kiloen er slett ingen sensasjon. Måsjøene er mest kjent for sitt eventyrlige vulgatafiske som lokker flotte fisker inn på grunna, som regel utover i juni. Da står fluefiskerne trangt her inne. Nevnte vann er kjent for de som er noe mer en middels fiskeinteresserte, men nordøst i Nordmarka finnes flere andre mer ukjente vann og tjern som også bør kunne gi morsomme fiskeopplevelser.

 

Trehørningen er et av de større vanna nordøst i Nordmarka, og det er dypt. Som fiskevann er nok røyefisket om høsten før isen legger seg mest kjent. Det mest besøkte røyevarpet ligger nemlig på dypt vann kloss inntil land sørøst i vannet. Her er det mange som står og pilker med langstang og røyeblink, eller forsøker seg i området rundt med slukstanga. Og det er i grunnen ikke så rart, for det er gode muligheter for fangst, og røyebestanden er fin med mye røye opp mot en halvkilo, selv om enkelte større finnes. Det finnes forholdsvis mye ørret i vannet, og myrtorvene i Badstuvika langs veisiden er en mye brukt plass for å komme i kontakt med noen dem. Også innover i Trehørningsrumpa kan man gjøre gode fangster av ørret om man går og kaster langs land. Det anbefales å prøve om høsten når andre vann i nærheten ikke gir uttelling. Rett som det er kan man få positive overraskelser med flott ørret i fin kondisjon, som står over årets strabase gyting. Innerst i Trehørningsrumpa renner bekken fra Søndre Måsjøen ut, og dette er gytebekken for ørreten i vannet. OFA driver stamfiske her, og da får man bevis for at det finnes mye stor og fin fisk i Trehørningen. Et annet bevis er at det ble tatt en ørret på 8 kilo i garn for noen år siden, og det har også blitt tatt ørret på over tre kilo med dorging fra kano. Det er tillatt med både båt og flytering i vannet.

 

Askeren er et rundt grytelokk av et tjern rett vest for det langt større og mer kjente Langvann. Det er dypt langs myrtorvene, og man skal ikke stå lenge på mange av dem før man begynner å gurgle myrvann. Tjernet huser enkelte store ørreter, emn mer vanlig er fisk opp mot en hal kilo. I tillegg finnes mye småabbor.

 

Glotjerna ligger lenger sør og nordøst for Store Gørja. I mange år var disse myrtjerna for sure for at ørreten kunne leve her, men ting har bedret seg slik at begge tjerna nå har en ørretbestand. Og Glotjerna kan være verdt et besøk, og kan overraske om man har hellet med seg. I tillegg til ganske tette abborbestander, settes det nå år om annet ut noen ørretindivider. Ettersom det ikke er veldig mange som besøker disse tjerna, får ørreten tid til å vokse seg større, og enkelte av disse oppnår fin størrelse. I tillegg er det både vilt og vakkert her inne.

           

Aurtjern ligger rett ovenfor Nordvann, et utpreget myrtjern. Tjernet skjemmes av høyspentledningene som strekker seg over vannflaten, men omgivelsene ellers er innbydende. Tjernet huser kun ørret, og bestanden har klart seg selv i alle år. Tjernet er grunt over det hele, så vannet varmes raskt opp, og blir raskt for varmt for at ørreten er særlig aktiv. Da bør man ta sen kveld og natta til hjelp. Det gytes i uløpsbekken som renner ned i Nordvann. Aurtjern er forholdsvis lite besøkt, og det ser ut til at de fleste foretrekker mulighetene for å få virkelig stor ørret i Nordvann rett nedenfor. Tjernet mister også noe av sin interesse for fluefiskere da det ikke finnes vulgata her, mens det kan være gode klekkinger i Nordvann noen hundre meter nedenfor.

 

Anderstjerna ligger mellom Nordvann og Måsjøene. Grusveien man tar seg inn til området deler tjerna i to. Begge er utpregete myrtjern med mye abbor. Det settes ut noen ørretindivider en gang i blant. Det søndre tjernet har nok størst potensial. Likevel domineres tjernet av mindre fisk, men en og annen overraskelse kan man få. Det nordre tjernet hadde tidligere for mye fisk, men forholdene har bedret seg de senere år, og også her kan man få ørret opp mot en halv kilo. Begge tjerna kan anbefales som høstvann, da det ofte er hyppig vakaktivitet og bitevillig fisk når sola skinner fra blå himmel. Det å ta med seg fluestanga er ikke noe dårlig valg.

 

Svarttjern ligger rett nord for Nordre Måsjøen, og er et typisk skogstjern som går under det navnet som ofte ble gitt tjern som lå mørkt eller nifst til. Svarttjern er ca. 300 meter langt og omtrent 75 meter bredt på sitt bredeste. Tjernets form er altså avlangt der langsidene strekker seg fra sør mot nord. Ørretbestanden i Svarttjern var tidligere for stor, men en mer restriktiv utsetting av ørret har medført at snittvekten har økt. I utoset er det gyteaktivitet om høsten, men det settes i tillegg ut litt ørret. Bestanden har derfor fra å inneholde masse fisk fra 200 til 250 gram, blitt til et tjern med en mindre bestand av mer ørret mellom 3 og 4 hekto. Også abboren ser ut til å ha nytt godt av dette, for det finnes nå langt flere abborer som veier godt over 200 gram. Tjernet gir nesten alltid fra seg et par ørret eller abbor uansett forhold andre steder, og er et godt vann å ha i bakhånd.

 

Fiskeregler

Følgende regler gjelder for fiske i OFA's område fra 04.12.17:
(Disse fiskereglene står også oppført på alle fiskekortene)

 

  • Fiskeregler for Oslomarka
    §1 Fiskekort
    • Alle fiskere over 18 år plikter å vise fiskekort på forlangende fra legitimert oppsyn. Alle under 18 år fisker gratis i Oslomarka.
    §2 Redskap og metoder
    • Kortet gir rett til å fiske med ett redskap fra land eller is i alle OFAs fiskevann og elver. I Akerselva er kortet gyldig fra utløpet av Maridalsvannet ned til Øvre Foss. NB! Fiske etter laks og sjøørret i nedre del av Akerselva krever eget fiskekort.
    • Det er ikke tillatt å forlate fiskende redskap.
    • Kortet gir ikke rett til å fiske med oter, gjeddesaks, hoggpilk, garn, eller fangst av kreps.
    §3 Fredningstid
    • Det er tillatt å fiske i alle OFAs fiskevann og elver hele året, med unntak av i elver/bekker og rundt osene i perioden 15.09.–15.11. I dette tidsrommet er fredningssonen rundt store os 100 meter, mens det praktiseres skjønn rundt mindre os.
    §4 Uttaksbegrensning
    • Minstemål for ørret er 25 cm. Minstemål praktiseres ikke i vann med tette ørretbestander. (Se tabeller i Fiskekartboka).
    • I utvalgte Størstemålsvann skal ørret større enn 35 cm slippes ut igjen. Dette gjelder kun i Størstemålsvannene.
    • Gjedde større enn 70 cm skal slippes ut igjen.
    Husk å fukte hendene godt i vannet før berøring av fisk som skal slippes ut igjen.

     

"Båtfiskevann" i Nordmarka. (inkl. flytering):

Rett til å fiske med inntil 2 stenger samtidig. Det er ikke tillatt med motor/el-motor

Aklangen, Bjørnsjøen, Bogstadvannet, Fyllingene, Fjellsjøen, Gjerdingen, Hakkloa, Harestuvannet, S. Heggelivann, Helgeren, Katnosa, Kobberhaugtjern, Rottungen, Sandungene, St. Skillingen, Sognsvann, Spålen, Storflåtan, Strykenvatnet, Svarten, Trehørningen, Vesleflåtan, Ørfiske og Øyungen.

 

"Flyteringfiskevann" i Nordmarka

Flytering (bellyboat) skal drives av svømmeføtter

 St.Daltjuven, Elvann og Langvann, St. Fidlingen, Grimsvatnet, Store Gørja, Hakklokroktjern, Kalvsjøen, St.Åklungen, Svartvatn(v/Løndalshøgda) og Nordvannet

 

"Meitefiskevann" i Nordmarka

Rett til å fiske med inntil 3 stenger samtidig. Det er ikke tillatt å forlate fiskende redskap (ståsnøre)

Bogstadvannet, Harestuvannet, Sandungene, Skillingene, Sognsvann og Strykenvatnet Bærumsmarka: Østernvann 

 

Størstemålsvann. All ørret over 35cm skal slippes ut, det er ikke åpnet for fiske med mark i disse vannene

 Ekornputten, Halstjern, Handkleputten, Kveldsrostjern, Langsmaltjern, Lomtjern (ved Svarttjernet), Møkkalitjerna, Purktjern, Svarttjern (v/Grimsvatn) og Veslesjøen Bærumsmarka: Sakromstjern Krokskogen: Møkkalitjerna.

 

Andre aktuelle tilbud